Ja, det er meg selv jeg snakker til. Fy faen, å kjip jeg kan være! Jeg opplever et øyeblikk av selvinnsikt her jeg sitter og spiser nudler…
Alt dette som jeg/vi klager over at menn/gutter gjør. Svarer ikke på melding, kommer med dustete unnskyldninger for hvorfor de ikke svarer, hilser ikke når en sees på gata (med mindre en MÅ), tar ikke kontakt lenger og svarer i de korteste av korte uttalelser.
Lørdag:
- Hei! Har du lyst å treffes i løpet av uka, eller? Spise middag? Se en film?
- Ja, det kan vi sikkert.
- Når passer det da?
- Kan vi avtales i morgen? Jeg må stikke ut en tur jeg.
- Ja, klart. Hadet!
Søndag:
- Hei! Fin dag i går?
- Joda, var ok det. Jeg er bare full fart pålogget for å sjekke noe jeg. Kan vi snakkes senere?
- Ja, selvsagt. Ha fin kveld!
Mandag:
- Hei! Hvordan går det?
——-
Tirsdag:
- Hei! Er du der?
——-
Onsdag:
- Hei! Jeg har prøvd å få tak i deg. Skulle vi treffes til middag eller?
- Ja, har vært noe rart med nettet her. Ja, middag er fint, men ikke i dag. Faktisk så er det litt fullt hele uka. Jeg skal en tur til en venn i morgen og vet ikke helt når jeg er tilbake i byn. Neste uke kanskje?
- Jada. Bare gi meg en lyd når det passer du.
Fredag:
- Hei! Hvordan går det?
- Bare bra. Du?
- Joda, har det fint jeg. Jeg prøvde å si “hei” i går, men du gikk forbi…
- Åh? Hvor da? Jeg så deg ikke. (Selvsagt så jeg! Var jo rett før jeg gikk deg ned!)
- Spiller ingen rolle. Jeg trodde du skulle på tur denne uka jeg. Siden vi ikke kunne spise middag.
- Ja! Skulle det, men så ble det avlyst.
- Plager jeg deg?
- Neida, bare veldig opptatt for tiden…
Kan en ikke bare si at en ikke vil treffes? At en ikke er interessert? Kan en ikke det? Nei, en kan visst ikke det…
Jeg er en kjip kjerring, men det er faen meg en hel del menn også! Jeg er grundig opplært.
Ja, dette var ikke kjerringaktig av deg, det var MANNETE!
Du kan så si.
Vi er ofte flinke til å unngå konfrontasjoner, men det blir fort komplisert og ugreit. Kansje er det bare én av flere ting vi skyver forran oss? Så da skal jeg ikke late som om dette er en fin søndagsformiddag heller.
Å ikke late som er ofte den beste fremgangsmåten. Det å skyve ting forran seg fører bare til at det blir veldig tungt å gå etterhvert.
Håper morgenen blir bedre.
Noen dager skulle en bare kunne droppe. Det mest fornuftige jeg kan gjøre i dag, er å glede meg til i morgen. Tenk om jeg hadde en middagsavtale i dag!? Det hadde blitt hvite løgner til forrett, grå løgner som hovedrett og svarte løgner til dessert.
Ville gått for gjennomsiktige løgner til å begynne med og ikke møtt.
Hehe, ja lenge leve dobbeltmoralen! Jeg er på samme viset selv fra tid til annen, kanskje oftere på byen da jeg konsekvent bare rister på hodet om noen prøver å sjekke meg opp.
Jeg skal ha som en av mine forsetter å IKKE gjøre dette mer.
Hurra! Innmari godt forsett
Det er ikke frekt å si nei .. ikke sårende engang. Å unngå noen eller lyve for er skikkelig kjipt!
Hurra for deg som lærte. Det er det ikke alle som gjør.
En kan jo prøve å lære i alle fall…
Uavhengig om det er mann eller kvinne ville jeg kalt det unnvikende. En “strategi” vi alle bruker innimellom;)
Trur dette har lite å gjere med å vere mann eller kvinne, men rett og slett at ein er eit menneske. Då kan det verte slik, nokre gongar
Det klages vel gjerne fra det synspunkt en står i. Jeg har aldri sagt at dette bare er noe menn gjør, men det er fra dem jeg opplever det.
Var frustrerende å ta seg selv i karakterbrist…
Nordmenn er et unnvikende folkeslag. Over 10 % innfrir diagnosekriteriene til å ha en unnvikende personlighetsforstyrrelse, som eneste land i verden. Dette her er i høyeste grad unnvikende. Hvorfor er det så vanskelig å si fra at man ikke er interessert? Slikt blir jo bare trist, og da er det nesten gøy å være litt kjerring. Sånne folk bør man plage litt
Jeg plages mest selv, egentlig. Både på den ene og den andre siden.
Merkelig nok så opplever jeg dette med jenter/kvinner/damer/kjerringer hele tiden selv. Jeg føler meg dum som tar kontakt litt for ofte fordi jeg ikke får noe svar. Når jeg gjør som deg, spør rett ut, så er det alltid en “lame ass excuse”. Jeg er lei det selv. Jeg tror du er litt som meg selv, sotengelen, er altfor naiv, tror på det folk sier og føler sikkert, som meg, at du maser på folk og lurer på om de faktisk liker deg eller ikke. Det er den verste følelsen i verden, syns jeg, at folk som du kanskje ser opp til, liker godt eller liker altfor godt, tilsynelatende føler det samme tilbake men helt tydelig driter i deg. Får en liten knekk i selvfølelsen hver gang. Jeg støtter deg, hater gutter som gjør sånt, men hater også jenter som også gjør det samme. Tror vi kan enes om at det finnes en type mennesker som er for selvsentrerte og samtidig så konfliktskye at de ikke kan fortelle deg sannheten. Triste greier.
Så gøy med kommentar fra deg!
Ja, jeg tror vi er enige. Selvsentrert vet jeg ikke, med det ligger nok en god del egoisme og feighet i denne måten å håndtere folk på.
auch…
det gjørde vont å lese, men jeg helt forstår. Det er av og til utrolig vanskelig å “lese” folk -uansett men eller kvinner…
Noen ganger leser en jo også, men en vil ikke ta til seg budskapet.
jeg synes at vi kvinner er mer ærlig til å si “neti takk” en menn…
Jeg spurte en gang en mann hvorfor de gjør slikt. Hans teori var at de gjerne ville holde oss “på gress” i tilfelle det ikke dukket opp noe annet spennende, eller det ikke fungerte med det andre spennende som “han” hold på med.
Ufattelig kjip tanke.
bastards…
Ja, det er et godt ord for det.
Åh som jeg kjenner meg igjen! Tiril
Det kan virke som om det er en fremgangsmåte som sprer seg…
Haha, jeg var borti en sånn en gang. Jeg forsto aldri greia, så jeg gav opp. Det fins heldigvis mer rimelige menn der ute også da !:)
La oss håpe det!