Planen var å lage en litt ekstra god hverdagsmiddag. Laks og pasta er godt.
– Kan jeg få 4 biter av den laksefileten?
Damen ser surt på meg og svarer enda surere.
– Det er ørret.
– Ok. Har du laks? Hvis ikke kan jeg ta 4 biter av ørreten.
Hun er, om mulig, enda surere.
– Nei, vi har ikke laks.
Hun viser ingen tegn på å ville finne frem ørret – mens jeg venter får jeg øye på noe vakumpakket.
– Hva er det i de pakkene da?
– Det er laks, men den er ikke i biter
– Hva koster de da?
– 59.
Før jeg rekker å svare har damen gått sin vei. Vi fikk pølse og potetstappe til middag.
sotengelen 
Ah, jeg elsker sånne tekster som dette – blandingen av gode replikker i en kort historie som er skrevet på en sånn god måte at jeg ser situasjonen for meg.
Herlig!
Fra en som selv skriver ganske så fantastiske «hverdagssener» så er det virkelig en kompliment! 😀
Wow…kjekk dame må eg sei.
Men bra skrevet var det, ser det føre meg.
Underhaldande!
Ja, hun var virkelig en solstråle i hverdagen.
Takker ellers for godord! 😀
Man må jo bare bli forbløffet – og imponert – når man møter en så utstudert kundefiendtlighet! 😀
En håper i alle fall at damen snart finner seg ny jobb, som ikke krever kundekontakt.
He he, skikkelig sørvis! Dessverre ikke enestående.
Det norske folk er vel ikke godt kjent for sin service-innstilling, men det får virkelig være måte på. 😀