Lykkelig? Joda, jovisst.

Stikkord

Er du lykkelig? Hopper du av glede? Smiler du litt ekstra for tiden? Hvordan går det med sommerfuglene i magen? Svever du? Er du ikke lykkelig?! Men kom igjen daaaaa! Er du ikke lykkelig?!

Jeg klarer ikke å opprettholde det nivået av entusiasme som mine omgivelser forventer av meg. Jeg blir sliten av at alle forventer iver HELE tiden.

Joda, jeg gleder meg. Joda, dette blir bra det. Joda, jeg får endelig, ENDELIG se ham igjen! Men det er da for faen min greie! La meg være så lykkelig jeg vil, eller ikke vil.

Spontan

Jeg er ikke kjent for å være spesielt spontan.

Jeg tenker meg om, vurderer opp og ned – er det virkelig verdt det? Hva om jeg tryner og faller? Hva om verden raser ned i hodet på meg? Det kan hende det går bra, men hva om det ikke gjør det?! 

…og til slutt velger jeg å ikke gjøre – noe. Ikke veldig spennende.

Denne gangen er gevinsten ABSOLUTT verdt det og selv om kostnaden kan bli HØY har jeg hoppet, uten å teste vannet først!  

Ønsk meg lykke til!

På et lurt sted

Stikkord

,

Du vet når det er noe du ikke vil miste, men som du ikke trenger akkurat nå? Du gjemmer det på et lurt sted, slik at du VET du finner det igjen senere.

Når du leter finner du det selvsagt ikke. Det lure stedet er FOR lurt – og selvsagt helt ulogisk.

Jeg tror jeg har lagt følelsene mine på et lurt sted.

Når drømmen går for langt…

Det finnes noen mennesker, litt enfoldige mennesker, irriterende ivrige og tillitsfulle mennesker, som allerede før første date med «den nye» er overstått lar seg selv flyte avgårde på en rosa sky. De gir dagdrømmen fritt utløp, tilløp og unnarenn – slik at den hopper nynnende, syngende og humrende bortover en romantisk sti i skogen, før den tar en piruett og klemmer fremmede menn på gata. Disse menneskene har, før jeg får sukk for meg, tenkt litt på hvordan de skal fri, hvordan de, i fremtiden, skal bo og hva barna skal hete. De skal selvsagt ha flere enn én – helst en gutt og en jente.

Dette er en glimrende måte å bli skuffa på. Det er også en glimrende måte å få hjertet sitt hoppet på, kastet i veggen og malt gjennom en kjøttkvern. Allikevel… det kan virke som om slik tankegang nå blir mer og mer vanlig.

Jeg er ikke, lenger, en av disse menneskene. Nå må jeg bare høre på dem. Gang på gang må jeg bite seg i leppa, for ikke å legge demper på gledesstrålende, hikstende, boblende entusiasme, fra venninna på andre siden av bordet. Det er ikke lov å spørre om hun kanskje ikke går liiiitt langt i sine forestillinger. Det er heller ikke lov å si ting som «Nei, nå må du for faen gi deg!». Det er ikke lov… så da biter jeg da. Hardt.

I dag har jeg, i «vennskapens» navn, vondt i leppa…

Jeg er på tinderkjøret – igjen…

Stikkord

3 uker – 126 matcher – 6 forskjellige menn på date – 2 dater nummer 2 – 1 resirkulering av gammel date – 1 overnattingsbesøk – 1 mann jeg gjerne vil på date nummer 3 med.

1 mann – han jeg ikke helt får taket på…

Jeg er usikker på hva som er mest slitsomt – dating eller husjakt.

 

En fredagsfortelling…

Det var søndag klokken 12 og jeg hadde avtalt en lunsjdate klokken 13. Jeg var klar. Ja, altså jeg var KLAR! Sminket, frisert, kledd og kanskje litt spent. Klokken 12.18 ringer telefonen – han må avlyse, noe har kommet i veien.

Onsdag

Hei! Beklager søndagen! Kan jeg få gjøre det godt igjen? Passer fredag for deg?

Jeg er skeptisk, men sier ja. Så hører jeg ikke mer…

Fredag

– God morgen! Har du fremdeles lyst til å treffes i dag? Hva med middag etter jobb eller et glass vin litt senere?

– Hei. Hva tenkte du?

– Eh… middag etter jobb eller et glass vin litt senere?

– Et glass vin eller to hadde ikke vært dumt. Jeg må hjem og fikse noe etter jobb, men middag klokka 7?

– Det burde gå bra. Noe spesielt sted du vil gå?

– Du bestemmer. Den du valgte sist gang var super, så jeg stoler på deg!

Her begynner det å skurre – jeg har jo ikke vært på date med mannen før!

– Jeg tror kanskje du forveksler meg med noen…

Her burde han begynne å tenke seg om, men det klarte han tydeligvis ikke.

Nei, du valgte jo det stedet med pannekakene sist.

– Nei, du avlyste daten vår på søndag. Vi har aldri vært ute sammen. Jeg tror kanskje du må rydde i damene dine og vi avlyser den middagen…

– Oj! Beklager!

Ett minutt, to minutter, tre minutter, fire minutter, fem minutter, seks minutter, syv minutter, åtte minutter – NÅ har han tenkt! Men ikke så langt…

Jeg forvekslet deg ikke med en annen date altså! Jeg forvekslet deg med en venninne. Det var ikke meningen å fornærme deg!

Jeg gadd ikke svare.

Hvordan vi møttes?

Stikkord

ER det litt flaut å fortelle venner, bekjente, foreldre og besteforeldre at en møttes på internett? Hva med at en møttes på Tinder? Ja, altså, besteforeldrene dine (og mine) ville nok ikke visst hva det var uansett, så der er faren liten, men disse andre… De som vet at Tinder er superoverfladisk, kjøttmarkedinspirert hææærlighet og at internett i det store og det hele består av sex – er det flaut å fortelle disse at det var der du møtte ditt hjertes utkårede? Er det virkelig flaut å si til folk at du klarte å finne gull blandt hauger (jeg mener hauger av HAUGEVIS) av gråstein, tinn, råtne bananer og bombenedslag?

Kanskje det er det. Hvis du syns det – LYV!

Drømmeliv

Stikkord

,

Jeg er sikker på at de aller fleste mennesker har sånne varme, våte, svette drømmer – av og til. Det er også godt mulig at mange har opplevd å våkne og være genuint overrasket over hva de drømte om og, ikke minst, over hvordan de reagerte på det de drømte om.

I dag morges våknet jeg genuint overrasket, over hva en hånd på låret kan få en til å føle.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 354 andre følgere