For en tid tilbake var jeg yrkessingel. Jeg var så singel at jeg meldte meg til en dateside faktisk! Og ikke bare ÉN heller! Det var Sukker og Match og Møteplassen og Kyss og Klapp og Smask og gudene vet hva annet… Jeg husker ikke lenger navnet på de alle sammen lenger, men det var i det heletatt en veldig spesiell opplevelse det hele.

En av morsomme tingene med det å være på sånn datingside er at en aldri har tom mailboks. Det pøser på med mer eller mindre interessante e-poster. Noen fattet seg i korthet: «Er ved Puben om 5 minutter. Vi sees!». Uten noen som helt introduksjon må vite… Jeg gikk ikke til Puben.

Andre skrev LANGE eposter om seg selv, hunden sin, helgebarnet (det er MANGE single helgepappaer der ute altså!), jobben og fritidsaktivitetene sine (som stort sett ALLTID dreide seg om å løpe lengt mulig ut i skauen i regnværet).

Noen skrev til og med en liten epistel om bilen sin – de fikk nok aldri noe svar av meg er jeg redd…

Etter en 5 – 10 epost så kom vanligvis spørsmålet: «Vil du treffes en dag eller?». Og det ville jeg innimellom. Noen ganger gikk dette bra. Andre ganger ikke. Jeg tenkte kanskje jeg skulle fortelle litt om det her. Litt nå og da.