For de som ikke allerede har skjønt eller fått det med seg så har jeg altså droppa Kavaleren. Alvorsprat ble holdt på torsdag og da jeg vandret gjennom byen klokken 10 om kvelden – alene i regnet må vite – var han allerede slettet fra «favoritter» på mobilen. Beskjeden ble mottatt med tilnærmet skuldertrekk og tilløp til forsvarstale.

Han fikk med seg en liste – helt gratis – med ting han IKKE trenger å gjøre neste gang. Med forklaring av hvorfor han ikke trenger gjøre disse. Det får være opp til han om han vil etterleve eller ikke. Håper for neste dame at han gjør det.

Så var det veien videre da. Jeg er ikke kommet så langt på den enda. Må innrømme det. Selv for en megasuperduperkjempekoselig jente som meg så er det for mye å forlangt at hun skal skaffe ny beiler på 5 dager. Det er vel heller ikke et mål i seg selv å skaffe ny med en gang.

Uansett – jeg er kommet til det punktet der jeg prøver å se det positive i tingenes tilstand. Det finnes en hel del åpenbare fordeler med å ikke være sammen med en ubrukelig mann.

De første og mest åpenbare er jo selvsagt at jeg ikke lenger venter, har vondt i magen, gråter (jada, jeg gjør faktisk det innimellom jeg også selv om jeg er beinhard…) og er frustrert hele tiden. Når det er sagt så er jo fraværet av disse tingene ikke egentlig noe en gleder seg over, i så måte. Det at de er borte fører en jo bare tilbake til «normaltilstand».

En av den mindre åpenbare foredelene, derimot, er virkelig noe å glede seg over. I alle fall for en jente som meg. Det slo meg her i morges… Jeg kan jo bruke alle veskene mine igjen!

La meg forklare dette nærmere. Det at Kavaleren var relativt ubrukelig artet seg også i at jeg ikke «fikk lov» til å legge igjen noen av mine ting hos han. Selv etter mange måneder med dating.

Det har jo ført til at jeg har måttet bære rundt på alt jeg trenger for å bli menneske hver morgen. For en lett forfengelig jente som meg så er ikke det så rent lite… Joda, naturlig vakker selvsagt, men en trenger jo litt hjelp av og til…

Dette igjen har gjort at mitt utvalg i håndvesker har begrenset seg til store, sekkelignende monstervesker. Det er jo ikke noe galt i det egentlig altså. Jeg liker store vesker jeg, men noen ganger trenger/krever et antrekk en liten og nett veske. Og det er ikke til å komme unna at alt det jeg trenger for å bli presentabel utgjør en del vekt. Blir jo helt skakk i ryggen av å dra rundt på alt det der hver dag!

Nå – ingen mer bæring! Ja, så det var det. Dere er oppdatert.