Noen ganger skal en skrive kommentarer til andre sine blogginnlegg, og så blir det hele så langt og omstendelig at det blir blogginnlegg av det i steden. I dag ble det sånn.

Spørsmålet kan en få her.

Svaret mitt blir omtrent sånn:

For ca 2 år siden mistet jeg en veldig god venn – veldig plutselig. Det kan dere også lese om her.

Han var en festlig kar på alle tenkelige måter. Han hadde flere ganger uttalt seg om hvilke sanger som burde spilles i hans begravelse – ingen av de var forenelige med det som blir sett på som propert blant voksengenerasjonen. Han hadde også sagt at vi skulle holde en fest og drikke masse i hans ære – her skulle det ikke være noen grining!

Hvorfor vi hadde snakket så mye om døden vet jeg ikke, men sånn var det nå. Vi hadde mange rare samtaler, blant annet var jeg den eneste som visste at han ønsket å donere organer, dersom han døde og de kunne brukes. Den kunnskapen fikk jeg dessverre bruk for.

Vi hadde også snakket om hvor pene barn vi hadde fått, hvis vi hadde laget noen, så det var ikke BARE mørkt som ble diskutert.😉

Men så er det nå sånn at når en sitter der og har mistet noen, som står en nær, så evner en ikke å feste. En er ikke i stand til å glede seg da – ikke med en gang. I begravelsen ble det holdt mange fine taler, det ble grått og det var ingen utagerende rockemusikk (som var det han ønsket seg). Vi kunne rett og slett ikke holde den begravelsen han hadde ytret ønske om. Jeg tror han hadde forstått. Han var en dypttenkende mann, til manges overraskelse, for det var ikke nødvendigvis det som var førsteinntrykket. 

Begravelser er alltid til for de etterlatte. Det er forløsende for mange. Jeg vet jeg trengte den anledningen til å være trist og lei sammen med andre som var det. Det gir en endelig slutt og en slags avklaring.

Det vi derimot gjorde var å holde en fest senere. Når sorgen har lagt seg litt kan en glede seg. En kan fortelle historier og le av disse, huske og glede seg over at en fikk lov til å oppleve dette fine mennesket. Vi holdt en fest. Det var trist og godt og morsomt på en gang. Jeg tror han hadde vært fornøyd med kompromisset.