Det viser seg at jeg må ha stillhet for å skrive. Jeg er ikke vant til å ha så mye mennesker rundt meg lenger. Jeg er vant til å sitte alene hos meg selv med beina trukket opp i sofaen. Bare tven som selskap og da gjerne med lyden av.

Her er det mennesker som roper, katter som klatrer, telefoner som ringer, middager som skal spises, brødre som krangler og sist men ikke minst er det de infernalske tegneseriene på fjernsynet! Det gir gjenlyd i hodet og jeg klarer ikke fullføre en eneste tanke.

Heldigvis er det andre som kan skrive. Jeg har funnet flere spennende blogger i løpet av julen og de har gitt meg mange timer med tilnærmet ro. Av en eller annen grunn klarer jeg å stenge ute lyder når jeg leser – men ikke når jeg skriver.

Etter at Dagmar har rast fra seg er det blikkstille ute, men det blir kaldt å sitte her i lengden.

Jeg får håpe skaden ikke er varig.

Reklamer