Noen ganger er verden rød. Intens varme – blodet strømmer fort i årene og spenningen sitrer. Kroppen i helspenn – klar for alt. Det er en kraftanstrengelse å sitte stille og en nytelse å få utløp for energien.

Andre snakker om å sveve på rosa skyer. Jeg vet ikke helt hva de mener – kanskje har vi ikke samme perspektiv eller billedgalleri. Jeg har aldri svevd på en rosa sky, men jeg har vandret på en glødende, rød lavastrøm. Det er slik det er når dagene er røde – fresende, rød lava under et tynt lag svart, stivnet overflate.

Når lavaen har kjølnet og en ikke lenger kan se det røde i sprekkene er det bare grått tilbake.

Reklamer