Det er natt. Ute har Frost flyttet alle stjernene på himmelen ned på bakken. Der blinker de mens de venter på at dagen og solen igjen skal sende dem hjem. Det luktet kanskje vår i morges, men nå er det bare vinteren tilbake.

Inne er det varmt. Vi ligger sammen under teppet – krøllet så tett at pusten byttes på. Din sterke arm rundt meg. Det har vært lange netter i det siste. Lange netter uten søvn. Fine netter.

De lange nettene har innhentet deg nå – fanget deg for en stund. Bort fra meg, men sammen er vi likevel. Du puster tungt – dypt – sovende. Kroppen er myk og behagelig der den ligger. Det kan se ut som om du smiler.

Jeg er her når du våkner.