Ja, noen ganger føler jeg dette enorme behovet. Et behov for å skrike skikkelig høyt og lenge – sånn fra magen og ut i alle cellene i kroppen.

For å skrike sånn så må en bruke hele kroppen. En må slå ut med armene, hive hodet bakover og åpne munnen på vidt gap. Det må sprikes med fingre og tær og det må virkelig brukes magemuskler.

Det er ikke sånn at en nødvendigvis trenger en grunn, men ofte så har en jo gjerne det når behovet melder seg.

Vokalist i Gåte, Gunnhild Sundli, skriker litt i denne sangen. Det høres befriende ut, bare hør her:

Jeg tror jeg trenger en tur i skogen snart. Der kan en skrike fra seg uten at noen ringer politiet.