Noen morgener vil en bare, så altfor gjerne, bli værende i senga. Klokka ringer, en trykker «snooze» og presser desperat 3 minutter til ut av natten. Så 5 minutter til og enda 5.

Til slutt innser en at morgenen ubønnhørlig kommer til å tvinge en opp. Føttene settes i gulvet og lyset kommer på. Men så blir en bare sittende. Gnir og masserer kroppen i gang. Gjesper, strekker og moter seg opp til å møte dagen.

Det er først når en har reist seg at dagen er et faktum.

Det er dag…

Advertisements