I dag er det søndag. En skikkelig søndag.

En sånn dag som bare inneholder seng, varmt baderomsgulv, mer seng, litt mer baderomsgulv og så til slutt sofa. Jeg har drukket 5 slurker melk og spist en kvart bolle med frokostblanding. Det får holde.

En kan si jeg er fyllesyk – skikkelig fyllesyk. Det er prisen en betaler for å kose seg på lørdagskvelden. Hvis en skal være ærlig så er det den prisen JEG betaler for å kose meg. Det finnes sikkert de som koste seg i går UTEN litervis med alkohol. Kunne sikkert gjort det jeg også – hvis jeg ville det. Jeg tror det altså.

Lårene informerer meg om at det var mange timer i høye hæler. Det er litt rart egentlig. Vanligvis er det leggene og tærne som sier fra om dette. I dag er det lårmusklene som har tatt på seg ansvaret for å være såre. Godt noen gjør det. Det ville ikke være det samme uten.

Jeg prøver alltid å ha en liten positiv vinkling på ting, etter at jeg har klaget ferdig selvsagt. Den positive vinklingen på fyllesyk søndag, som gir ønsker om tidlig død, er at en gleder seg til mandag. Mandag, som er den dagen i uka flest mennesker gruer seg til, fremstår som en ønskedrøm når en sitter midt i fyllesyksøndagen. På mandag MÅ jeg jo føle meg bedre! Sant? Vær snill, si ja…