Det er siste kveld. Vi har blitt godt kjent i denne sofaen. Mange kaffekopper. MANGE. Og fotmassasje.

– Lei meg nå?

– Nei.

– Vil du følge meg til flyplassen?

– Ja, hvis du vil det så.

– Ja, hvis DU vil det så.

En smiler, men er litt usikker. Det skal nok være sånn.

Flybuss – hode på skulder.

Få det overstått. En får ikke lenger være med gjennom sikkerhetskontrollen. Ikke uten billett. Siste kyss – der – omgitt av ukjente. En lett klem. På vei ned trappen, et siste blikk, på stor mann med liten koffert.

Verdens lengste date er over. Det var en fin en.