En helg som har vart evig. Det ene øyeblikket etter det andre. Tett i tett står de i minnet. Mange. Uendelig mange. Så mange at det nesten ikke skulle være mulig.

Sår hud og vonde muskler. Blå merker pynter hvit hud. En lett krampe under høyre fotsåle minner om andre skjelvinger – tidligere.

Skjelvinger som krever at øyeblikkene presses fra hverandre. Med mørke og varme i mellom. Disse øyeblikkene når ryggen tvinger kroppen i bue. Tiden strekkes ut. Når alt stopper og en glemmer å puste.

Jeg hører noen rope – høyt. Var det meg?

Står under varmt vann – vasker babyolje ut av håret.

Helger varer ikke evig.