Stikkord

, ,

Kommunikasjon er vanskelig. En ting er jo det en selv kommuniserer ut, men det mange glemmer er at de også må følge med på hva som foregår hos motparten. Det er mange som er flinke til å prate for seg, men de glemmer å se på kroppsspråk og ansiktsuttrykk hos den de snakker med. Hadde de fulgt litt mer med så kunne de stoppet seg selv før de trakket oppi noe de ikke kommer ut av igjen.

For en tid siden lot jeg meg imponere. I en samtale ble den som pratet oppmerksom på en rykning i øyekroken eller et drag over munnen hos meg. Han stoppet midt i en setning:

– Var jeg rasistisk nå?

– Ja.

Selv om uttalelsen som var påbegynt var noe jeg vanligvis ville reagert sterkt på så var denne innsikten og forståelsen hos han som sa det nok til at jeg lot det gå. Det er ikke alle situasjoner som egner seg til diskusjon av store tema.

En annen ting, som må være med når en skal kommunisere er å vurdere sin egen reaksjon. Selv om samtalepartneren sier noe som treffer en, noe som fører til sterke følelser og reaksjoner, så bør en alltid tenke seg om et lite øyeblikk før en reagerer. Trekk pusten og vurder om uttalelsen kan tas på annen måte enn den umiddelbare. Spør gjerne om det virkelig var det motparten mente.

Det å tenke seg om kan være ekstra viktig i situasjoner der en kommuniserer med mennesker en ikke kan se. Kommunikasjon per tekst på nettet er helt fritt for kroppsspråk og tonefall. Da blir det veldig viktig å være sikker på at en har oppfattet hele budskapet før en reagerer. Det kan bli så fryktelig feil så utrolig fort.

Selv er jeg ingen ekspert på noen av disse tingene, men vi kan alle prøve å forbedre. De to over vet jeg fører til færre unødvendige konfrontasjoner. En kan ikke hindre alle diskusjoner og det er heller ikke et mål, men en kan minske antallet krangler uten substans. Time wasters, som en ville sagt på klingende norsk.