Stikkord

,

Han hadde alltid et smil på lur. Iris likte det helt fra den første dagen. Det var litt kronglete det første møtet. Han løp rundt et hjørne og snublet i henne. Det var hun som ble flau. Han bare unnskyldte seg og smilte. Stort.

Så lenge han var der så var det greit å gå til rimibutikken, sitte i kassen, rydde i hyllene, høre på sure kunder og gjøre andre hjernedøde oppgaver. Dagen gikk så mye lettere når han var der.

Han hadde en kjæresten den gangen – før alt begynte. Forholdet var ganske seriøst også, trodde hun. Etter det Iris var blitt fortalt hadde de vært sammen lenge, men hun spurte aldri noe særlig om denne kjæresten. Han hadde sagt at hun het Marit, den ene gangen de møttes. Da var hun innom butikken for å treffe ham. Han var sur da hun gikk igjen. Iris smilte litt for seg selv, men angret nesten med en gang. Det var jo ikke sånn at hun ville ham noe vondt. Det var bare litt godt. Håp.

Hun husker at hun likte ham fordi han var nerdete. En mann som kunne noe! Hun liker menn som kan noe. Det spiller egentlig ingen rolle hva de kan, så lenge de kan noe. Noe som hun ikke kan eller noe hun kan, bare bedre. Allerede den gangen var Iris sikker på at han kom til å bli noe annet enn kassamann på Rimi. Han hadde hovedfag og butikkjobben var bare en mellomstasjon, bedre enn NAV og dagpenger. Det står mer respekt av den som gidder å jobbe drittjobb, fremfor de som går på dagpenger til «drømmejobbben» dukker opp, syns hun.

Iris likte å erte ham litt. Underholde med historier om det spennende sexlivet til en singel jente på 20 år. Så kunne han nå bare være opptatt så mye han ville. Hun så nok ubehaget bak det skjeve smilet. Den lille klypen sjalusi som rislet over ansiktet da hun fortalte om helgen med B. Han som kunne holde på HELE natten og litt til.

Det var ikke noe hun hadde planlagt å fortelle om, men når han spurte hvorfor hun gikk så rart…

Alt endret seg den dagen frustrasjonen hans tok overhånd. Iris var nok sedvanlig kjapp i replikken, men han traff henne rett i magen med spørsmålet. Det var helt tomt for pust, et øyeblikk.

Han stod foran henne helt plutselig. Kom ut av intet og sperret veien.

«Hva må jeg gjøre, for at du skal skjønne at jeg flørter med deg?», han så faktisk litt irritert ut, men det var smil i øynene. «Du gjorde det nettopp. Nå vet jeg det.», Iris svarte med mitt største smil, vendte på hælene og rømte.

Bak en hylle på melkekjølen fikk rødmen og pulsen roe seg før hun igjen kunne møte verden. Sommerfugler på størrelse med elefanter og føtter som ikke traff bakken.

Advertisements