Stikkord

, , , , , ,

Neste uke er det påske. Da pakker familier, over det ganske land, bilene fulle av diverse utstyr og reiser til fjells. De stresser seg fra jobb, for å komme tidlig avgårde, men allikevel sitter de i timesvis i kø på vei opp, og ned igjen.

Da jeg var barn trodde jeg at ALLE andre reiste på hyttetur i påsken. Det var allment kjent at på hyttetur i påsken var det familieidyll og lange, solfylte dager i skisporet, eller i slalåmbakken. Etterhvert har jeg skjønt at det ikke er like mange i ALLE som jeg trodde.

Jeg vokste opp som datter av en ung, enslig mor. Vi hadde aldri råd til ferie. Ikke råd til hytte og ikke råd til skiutstyr. Vi hadde egentlig ikke råd til så mye i det hele tatt, men det var ikke så fælt allikevel. Det gjorde bare at jeg ikke lærte å stå på ski. Ja, jeg innrømmer det:

– Jeg heter Sotengelen og jeg kan ikke stå på ski!

I et land der en er stolt over at en er født med ski på beina er det mange som syns det er litt flaut å si at de ikke kan stå på ski. Etterhvert som jeg ble ungdom og ung voksen ble jeg bedt med på hytteturer. Skigåing stod på programmet og derfor våget jeg aldri å være med.

Ikke hadde jeg utstyret i orden heller. Da snakker jeg ikke bare om ski, staver og skisko, men også om skibukser, skijakker, hansker, briller, vintersko, ullundertøy osv osv osv. Utstyr til MANGE tusen kroner!

Etterhvert som jeg har blitt voksen har problemet med utstyr blitt borte. Jeg har råd til å kjøpe selv nå, men jeg kan jo fremdeles ikke stå på ski! Jeg er for flau (les lat) til å ta skikurs og hvorfor skulle jeg egentlig gjøre det? Jeg har jo ingen hytte å reise til og skulle jeg mot formodning befinne meg på en, så er jeg blitt voksen nok til å si fra.

– Jeg blir i solveggen jeg.

Hva er påske for deg? Kan du stå på ski?

Advertisements