Jeg ble sittende å se på ham. Sånn i skjul når han gjorde andre ting. Kikket og tenkte.

Så for meg hvordan mine fingertupper, bare noen timer tidligere, hadde strøket over varm hud, akkurat der. Ned halsen, over kragebeinet og ut langs konturene av sterke skuldre. Han har sterke skuldre. Han har sterke armer også. Og hender – veldig sterke hender – bakehender.

Det meste er egentlig sterkt på denne mannen. Også smilet. Det sitter som støpt. Ekte – og varmt. Det varmer og det er slett ikke umulig at det kan smelte selv en beinkald sotengel.

Reklamer