Stikkord

, , , , ,

I dag er jeg 30 år gammel og diverse samtaler har dreid seg om gaver og annet pjusk, som en får på slike dager.

Jeg er nok en typisk jente når det kommer til gaver. Smykker, blomster og annet lignende treffer meg og jeg blir GLAD! Jeg blir selvsagt også glad for andre ting, som bøker, filmer, kjøkkenting osv osv, men det er noe eget med smykker og blomster. Spesielt hvis de kommer fra mannen som får hjertet til å pumpe litt ekstra.

Noen ganger får en høre om gaver som bare faller HELT igjennom hos fruen som har mottatt den. Som den gangen min stefar gav min mor en kokebok med oppskrifter på HANS diett i julegave. Det er noen år siden nå, men det er ikke glemt…

En kommentar fra @Prinsfredrik på twitter satte i gang denne tankerekken hos meg. Han mente dette med smykker og blomster ble for enkelt. Det lå ikke nok tanke bak og han ville helst bruke litt mer tid og planlegging når det kom til gaver til sin kjære. Vel og bra det altså, og som mann så er jo @Prinsfredrik dermed en omtenksom fyr, men som vi alle vet så skal mannen kjenne deg ganske godt før han klarer å kjøpe smykker som du faktisk liker SKIKKELIG godt!

Jeg antar de fleste finner sin egen måte å gjøre det på, men det jeg da lurer på er:

Blir dere ekstra glade for smykker og blomster, eller spiller det ingen rolle hva det er? ER det tanken som teller? (Helt ærlig nå!)

Hva er den fineste gaven og hva er det «kjipeste» gaven du noen gang har fått?