Stikkord

, , ,

Jeg har hatt en hobby helt siden jeg var liten jente. Jeg setter meg på en benk et sted og ser hvilke mennesker som vandrer forbi. Mens jeg sitter der spinner jeg historier om dem. Hvordan ser de ut og hva sier det om hvem de er? Hvor skal de? Hvor kommer de fra? Hvilken nasjonalitet er de?

Dette er en hobby jeg begynte med fordi jeg i barndommen reiste mye frem og tilbake mellom Ålesund og Bergen. Jeg var en av disse barna med «Jeg reiser alene»-skilt rundt halsen. Det ble mye venting på flyplasser og noe måtte en jo underholde seg med. Dette var jo før gameboy og smarttelefon.

Størstedelen av underholdningen foregår selvsagt oppe i mitt eget hode, men noe av gøyen ligger også i å få bekreftet det en sitter der og tror. Hvis den litt bleikfeite mannen i sandaler og hvite sokker snakker og du finner ut at han faktisk ER tysk og ikke amerikansk, at damen i hæler og stram buksedress er advokat og ikke megler, osv, osv.

Det hender jeg tar med andre på menneskesafari også. Da gjerne på kveldstid i helgene. Til et utested en ikke går på til vanlig. En plukker ut noen stereotyper og plasserer mennesker inn i de. Gutta i dyr dress som later som om de har masse penger, jentene i korte skjørt og altfor høye hæler som flørter med tidligere nevnte gutter, de litt eldre mennene som kikker litt for ivrig ned i utringningene til tidligere nevnte jenter og de litt eldre kvinnene som ler og snakker for høyt, for å tiltrekke seg oppmerksomheten til mennene som kikker i utringninger.

Noen ganger tenker en litt på hvordan en selv ser ut for omverdenen. Hvordan ville en blitt tolket hvis en gikk forbi noen som drev med det samme. Hvilken stereotyp hadde en havnet i på utestedet. En tror gjerne en vet, men kan en virkelig vite? Hvor lett er det å se seg selv utenfra?

Jeg ser meg selv i speilet hver dag. Gjerne flere ganger i løpet av dagen også. De små endringene som skjer i mitt utseende blir for meg mer eller mindre usynlige. Mennesker som ikke har sett meg på en stund ser de med en gang. Gjør dette at vi egentlig ikke vet hvordan vi ser ut? Ser vi et bilde som hjernen vår har skapt over tid, satt sammen av alle de gangene en har sett seg selv?

Jeg pleier å si at jeg håper jeg ser ut som en mellomting mellom det jeg ser på bilder og det jeg ser i speilet. Det er helt umulig å vite om dette stemmer.

Kan en overføre dette til personlighet også? Ser vi virkelig hvordan vi fremstår? Vil de som ser oss hver dag ha dannet seg et bilde som samler alle tidligere erfaringer med oss? Hvordan farger det hvordan vi oppfattes? Hvordan farger hvordan vi oppfattes hvordan vi oppfører oss?

Ja, det ble mye spørsmål dette her. Litt for mange tanker på søndagskvelden.

Går du noen gang på menneskesafari?