Stikkord

Det var fredag. Endelig helg. Det var lønningspils og god stemning. Vi begynte kvelden allerede klokken 15 og det var ikke bare duskregnet som sørget for at det ble en fuktig kveld.

Jeg vet virkelig ikke hva klokken var blitt da dette skjedde, men jeg vil anta det var seint. Vi hadde etterhvert vært innom 4 utesteder og jeg var langt fra klar i hodet. Jeg var faktisk så uklar at jeg var begynt å drikke vann. En stor takk sendes til den som sørget for vannglass i min hånd. Jeg vet jeg ikke hentet det selv.

Uansett – jeg overhørte at to av jentene diskuterte hvor kjekk den ene dresskledde mannen ved baren var. Jeg kunne ikke selv se om han var kjekk, siden han stod med ryggen til, men mitt uklare hode mente det var en kjempegod idé å gå bort og snakke med mannen.

Ja, når jeg skriver gå så mener jeg selvsagt småløpe. Kanskje til og med storme er enda bedre beskrivelse av det jeg gjorde. Da jeg kom bort tok jeg rett og slett tak i armen til mannen og sa … noe. Jeg husker faktisk ikke hva jeg sa! Jeg vet jeg pekte på jentene og fortsatte å prate. Han svarte også, men hva han sa husker jeg selvsagt heller ikke.

Pratingen fortsatte noen minutter, mannen fikk de to ølene han holdt på å bestille da jeg kom stormende, men i steden for å ta de med seg så begynte han å gå bortover gulvet. Jeg fulgte nok etter. Helt til han sier «Jeg må gå jeg!». Jeg svarer med «Ja, greit det, men du må ikke gå fra ølene dine!». Hva han svarte til det vet jeg ikke, men det var noe som skulle forestille et skuldertrekk. Før han snudde på hælene og la avgårde!

Min neste tanke ble viet de ensomme ølene på bardisken. De forbarmet jeg meg over, leverte de til jentene som syntes mannen var kjekk og så gikk jeg hjem. DET var lurt.

Reklamer