Stikkord

, , , ,

Har dere hørt historien om jenta som skulle gå til legen for å ta en GU?

Jo, dere skjønner det, at etter en masse om og men hadde hun endelig fått seg time. Leger er jo, som vi alle vet, svært så opptatte mennesker. Det er ikke lett å komme til der og en må gjerne ringe i både det vide og det brede. Det hender jo også at de skifter telefonnummer eller kontordame, for ikke å snakke om adresse.  Men så hadde hun fått seg time da og hun troppet jo opp, som seg hør og bør, til rett tid. Der var det kø og venting, må vite.

Etter at køen var gått fra vid og bred til liten og sped var det endelig jenta sin tur. Legen kom ut og ropte: «Sot! Nå må du komme hit, jeg vil så gjerne se på ditt understell!» Jenta, som stort sett gjør som hun blir fortalt, kom dit og etter noe knot og tull fikk hun blottet sitt understell og spriket med sine ben. En kan vel si at hun var noe beklemt av det hele.

Hun ble ikke mindre forstemt av at legens telefon kimet og ringte. Ikke bare en og to ganger, men hele tre eller fire! Da legen reiste seg for fjerde gang sluttet jenta å telle og ønsket seg til Blokksberg, eller Trøgstad, eller hvor som helst ellers. Det ønsket fikk hun ikke oppfylt, men hun fikk da lov å gå hjem til slutt.

Det er uklart hva som skjedde, men underveis i prosessen gikk noe galt. Ja, det var ikke å merke der og da, men noen uker senere satt jenta i sin egen lune hule med brev i hånd. På papiret stod det en hilsen fra legen så fint og flott: «Sot! Du må komme tilbake! Jeg var ikke fornøyet med ett blikk på ditt understell. Jeg vil gjerne ta et nytt stikk slik at jeg kan gjøre det jeg skulle gjort første gang.»

Nå sitter jenta i telefonkø og der kan hun visst sitte til hun blir gammel og grå.

Reklamer