Stikkord

, , , ,

Jeg er ikke veldig glad i rap og jeg er ikke veldig glad i Bjørn Eidsvåg, heller. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle like en kombinasjon av de to! 

Jeg vet ikke helt hva det er med denne sangen, men den treffer noe. Kanskje er det den litt geniale Lars Vaular som gjør det. Han ser jo ut til å kunne lage gull av det meste.

Jeg har festet meg spesielt med siste delen, der Bjørn Eidsvåg har en liten monolog. En kan si hva en vil om mannen, men stemme har han.

(vil du bare høre siste delen så begynner den 03:35)

 

Livet mitt dreier seg rundt kun det å elske.

Det er deg, det er du. Det er du, det er deg.

Og viss du hadde tilhørt en annen galakse så hadde eg funnet deg.

Vunne deg, invadert deg og bunde deg.

Eg er et heilt anna univers, er begeistra og betatt.

Eg har satt ny pers, er hinsides besatt.

Ett blikk fra deg, eg visna og blir borte.

Hadde du bedt meg dra til helvetet, hadde eg gjort det.

Dette er ikkje kjærlighet, det er en besettelse.

Me styrer rett mot egen henrettelse.