Stikkord

, , , , , ,

Ja… hva skal en si?

Det er tirsdag. Det er lenge til helg, men det føles som uka har vart evig. I morgen skal jeg til terapeuten igjen. Hun som klemte så hardt på den vonde skulderen min at det piplet en tåre eller to. Jeg gråt ikke, men det var heller ikke langt unna. Spørs om jeg ikke må be den lille damen om å ta det litt mer med ro denne gangen. Mens jeg lå der og ble mishandlet slo det meg at hun trolig har en mann som er veldig glad i henne. Tenk å ha sånn en styrke i hendene da?! Er det bare meg som tenker slikt om folk?

Ellers har jeg et uforklarlig behov for sigaretter. Det tok meg to uker å bli ferdig med sist pakke, men det ligger en liten grå en i bakhodet og hvisker med hås røst. Han hoster godt og grundig hver morgen, men på kveldingen er han igjen klar for påfyll.

En innsiktsfull mann spurte om jeg erstattet menn med røyk. Mitt umiddelbare svar var selvsagt nei, men så får en tenkt seg litt om…

Det sies jo at vi alle har en bestemt mengde laster. Hvem som sier dette må dere ikke spørre om, jeg har plukket det opp ett eller annet sted. En kan kanskje sidestille denne mengden laster med energi? Det finnes en fastsatt mengde energi i verden, sant? Når den brukes ett sted må den overføres, omdanner eller lagres et annet sted. Altså – hvis jeg dropper en last, f. eks. min hang til menn og deres oppmerksomhet, så må jeg kompensere med en annen. Min «go to» last ville jo være potetgull og annet godt som en kan putte i munnen, men nå har det seg jo sånn at jeg prøver å begrense denne også! Da går det i surr vet dere.

Nei, nå ble det for mange tanker. Jeg gleder meg til kveld. Bok og en røyk på verandaen.  

 

 

(P.S. Jeg innser at min lignelse mellom laster og energi ikke fungerer, men jeg gidder ikke komme på noe annet lurt)

Reklamer