Stikkord

, , , ,

I dag har jeg fundert og kontemplert litt over min egen rolle i andres liv. I dag igjen…

Hva brukes jeg til? I hvilke situasjoner tilkalles Sotengelen? Hvilke mennesker tiltrekker jeg meg?

Tidligere har jeg skrevet om flerbruksmenneskene. Der nevner jeg noen av de ulike kategorier en kan plassere andre og seg selv i. Noen passer selvsagt i flere og det gjør nok jeg også, men hvilken funksjon er det jeg ofte blir tildelt? Eller tar jeg den selv kanskje? Kanskje det er jeg selv om åpner for et bestemt bruksområde?

Dette er en tanke som har vært litt til og fra. Jeg har brukt karakteristikken om meg selv tidligere også, men den kom frem med fornyet styrke i dag.

Jeg er den evige støttekontakten.

Jeg får ofte høre at jeg er god til å lytte. Jeg er visst god til å få mennesker til å åpne seg. Får de til å fortelle ting som de aldri, eller sjeldent, forteller til andre. Dette kan komme av at jeg er relativt åpen om mine egne feil og skavanker. En annen medvirkende faktor er trolig at jeg er klar og tydelig på at jeg ALDRI dømmer og at jeg like sjeldent forteller videre.

Det å stille som lyttende øre er dermed være noe jeg, på mange måter, selv tar på meg. Og mennesker som tiltrekkes av noen som hører på er selvsagt de som har mye å de gjerne vil ha delt.

Det kan bli litt vel mye noen ganger – men da finnes det jo ingen vei tilbake.

En kan ikke trekke tilbake muligheten for åpenhet. Har en først åpnet døren er den gjerne tatt helt av hengslene og kastet på dynga.

Dette fenomentet har ført til at jeg ofte føler jeg havner i en omsorgsrolle overfor mennesker, deriblandt også kjærester. Menn med nevroser har etterhvert blitt min greie. Denne rollen trives jeg ikke i. Jeg er ikke tålmodig nok. Ikke når det blir ensidig. Det må komme noe den andre veien også. Gjensidigheten er det som gjerne mangler. Etterhvert kan fordelingen bli veldig skeiv.

Så hva kan en gjøre? Kan en endre på sin væremåte? Kan en hindre sitt eget handlingsmønster og sin egen utstråling? Vil en det? Hva ender en da opp med?

 

 

 

P.S. Jeg holder mine nærmeste venner utenfor dette. De hadde ikke vært mine nærmeste venner hvis jeg følte dette om dem.