Stikkord

, ,

Vi (jeg) nærmer oss halvveis! Og det går jo bare fantastisk bra dette her! Eller…?
Joda, stort sett går dette kjempefint. Jeg har snublet en gang eller to, men ikke noe store greier.

Selv om dette stort sett går bra så har jeg etterhvert oppdaget et savn.

Sex er en ting – lysten er ikke et problem så lenge jeg ikke lyster på noen – men mer savner jeg det å holde noen i hånden, å krølle seg i armkrok, å ha noen sovende bak ryggen med armene rundt. Mest savner jeg klemmer og kyss. Kyss – de myke, harde, varme og til og med de våte. De som gjør en varm i magen, myk i knærne og sitrende ut i fingertuppene. De savner jeg.

Det var et uskyldig kyss som minnet meg på det. Min skotske venn ga meg et kyss på munnen da jeg skulle si hadet og takk for bosted. Det var et sånt kyss som mødre og fedre gir sine barn. Raskt, uskyldig og vennlig. Det minnet meg allikevel om andre. Jeg innså at det er lenge siden jeg har sett en munn fra den vinkelen.

Når dette er over håper jeg at jeg har åndsnærværelse nok til å nyte det første, skikkelige kysset. Virkelig kjenne etter hvordan det er.

Tenker du over hvordan det føles? Er du oppmerksom på hvor godt det er? Prøv å være klar over dette neste gang. Det er en følelse som det er verdt å ta vare på.