Stikkord

, ,

August er studentenes måned her i Bergen. Semesterstart, fadderuke og etter det et nytt liv for mange, mange mennesker!

Som langtidsboende i Bergen har jeg opplevd dette mange ganger. Det er det samme hvert år.  Byen invaderes først av flyttelass, usikre foreldre og ungdommer med altfor store sekker. De bærer med seg nesten alt de eier på ryggen og leter febrilsk etter riktig adresse.

Fretex har ikke lenger flere sofaer, stuebord og pinnestoler igjen. Disse dukker opp igjen i juni neste år.

Frykt, usikkerhet og spenning lyser av de der de står på gatehjørnet, med kart på smarttelefonene sine. For noen år siden hadde de kart på papir, men nå har alle, med unntak av en og annen utvekslingsstudent, avansert til teknologien. På samme måte som med kart på papir, så er kart på telefonen ubrukelig, hvis du ikke kan tolke det som står der… Resultatet er det samme – du må spørre forbipasserende.

Noen dager etter at de har dukket opp med sekkene sine er de alle ikledd like t-skjorter. Disse viser hvilken del av studenverden de tilhører, slik at de kan finne vennligsinnede studenter og fadderene sine. Det er viktig at ikke universitets- og høyskolestudentene, ved et uhell, blander seg med BI- eller NHH-studentene. DET hadde vært katastrofe og til slutt sikkert ført til verdens undergang!

På kveldstid bytter de ut t-skjortene med laken, for å gå på togaparty. Nok en gang kommer telefonene i bruk – denne gangen for å finne vorspielet. Toga er virkelig noe av det fineste jeg ser på «walk of shame. Det virker så passende å vandre gatelangs i medbrakt laken…

Det er et deilig skuespill. Jeg setter meg ned og nyter synet.