Ok, du må gjerne være kåt. Du kan være ivrig og du kan håpe. Entusiasme er bra, men du må ikke, for alt i verden, være desperat! Desperasjon er SKIKKELIG usexy!
Jeg tror ikke det finnes noe som er mer usexy enn en som sutrer og ber på sine metaforiske knær. En som ikke bare vil ha deg, men som mååå ha deg. En som klenger og kryper.
I min verden kalles disse «valpemenn».
Det er de som sender melding 5 minutter etter du sist møtte de og enten hinter eller spør rett ut om dere kan treffes igjen SNART. Selv sitter du igjen med en følelse av at kjemien ikke var på topp.
«Det var veldig hyggelig å treffe seg! Jeg håper vi kan treffes igjen. Hva med i morgen?»
«Litt opptatt i morgen, men jeg kan gi deg en lyd en dag?»
«Ja! Gjør det. Jeg tror jeg har fri hele uka.»
Enda verre er de som en møter på byn og som ikke gir seg etter at en har sagt nei. De som prøver å «overbevise» deg om at du burde ta de med hjem. De som insisterer på å følge seg hjem, bare for den ekstra sjansen til å kunne snike et kyss på trappa og så få komme inn allikevel.
Til slutt har du de som sender nye meldinger eller eposter og etterspør respons.
«Hvorfor svarte du ikke på meldingen min?!»
«Eh… den du sendte for 10 minutter siden? Jeg var i møte.»
De fleste av oss har vel vært skyldige i å avvise slike mennesker. Vi rynker på nesen og gir de et «det passer litt dårlig i dag…». Vi humrer litt nedsettende og legger telefonen tilbake på bordet uten å svare på siste melding.
Er du jente tenker du også stille for deg selv «Du skulle bare visst, stakkars idiot. Akkurat som om jeg er noe spesielt å mase etter.».
Vi tar jo feil, selvsagt, og vi er slemme. Skikkelig slemme. Vi vet jo at det er galt å tenke sånn. Vi burde jo helt klart ikke avskrive andres desperasjon. Vi vet jo at vi selv har vært der, alle som en. Forskjellen er jo bare det at ens egen desperasjon føles mer ekte. Den er grov og kjip og altoppslukende. Vond er den også.
Det var jo ikke sånn at vi alltid valgte noen som var verdt den vi heller.
sotengelen 
is not that we are «bad» when we see how desperate some guys are to get laid because is Saturday, late, and one «must» score or the week wont be «completed».
How l see it, guys (on a late-saturday-night-hunting-mode) will always ask, always. One says «no», they may turn to another one.That is maybe why they react much better to rejection. We women fix on one all night, so the rejection may be more «… up, close and personal?»
Another thing is is the guy in particular, has a particular predilection for you, like «like you, like you»… but then again, he wouldnt *just* you for sex, right?
😀
He probably would… 😉
Hehehe 🙂
Jeg får et godt innblikk i de singles verden ved å lese postene dine.
Jeg har ikke vært singel siden begynnelsen av 2000-tallet en gang, og jeg registrerer at det ikke er noe nytt under solen til tross for at samfunnet har utviklet seg, og jeg har blitt ti år eldre.
Du må heller ikke gi opp! Snart finner du din mann som passer deg som hånd i hanske, hvalpete eller ikke.
Ikke så mye som endrer seg nei…
Greia er vel at han kan være så valpete han bare vil så lenge jeg liker han like godt som han liker meg. 😉
heheh, godt sagt igjen!
🙂
Valper og vampyrer… Menn kommer i alle varianter. Men en dag møter du en som … ja, da bare VET du det liksom; Der er’n! Og hvem er det som er valpen da? 😉
Vi får se. Er det virkelig sånn at alle har denne «åpenbaringen»?
Jeg tror min åpenbaring kom tre-fire år inn i forholdet, i form av en «ingen kan jo noensinne ha hatt det så bra sammen som vi?» Når det er sagt tror jeg at jeg personlig foretrekker valp fremfor han som er hard to get. det gjør meg usikker. selv om det selvfølgelig krever at jeg liker han skikkelig godt…
Har to get er heller ikke noe koselig, men da er det gjerne en selv som blir den «desperate»?
Jeg har brukt uttrykket desperat i vid forstand her.
Det er ikke sånn at «alle» har den åpenbaringen, noen gang går det på selvinstruksjon av typen fake it till you make it, og noen ganger funker det ei stund til forskjellene blir for åpenbare.. Ellers er jeg enig med deg i at «han kan godt være så valpete han vil bare jeg liker han like godt som han liker meg.»
Når jeg ser meg rundt slutter jeg aldri å forundres over hvem som har det bra sammen og hvem som sliter, og hvem som har partner og hvem som er alene.. Måtte du få ei alle tiders Sotengelhelg!
Jeg har mine tvil til slike «åpenbaringer». Noe av det som irriterte meg med, den ellers glimrende, Shantaram. (Digresjon)
Det er vel ikke alltid det er mulig å se om de har det bra? Noen ganger ser en bare at de «har det». Om det er bra er ofte skjult.
Glimrende helg til deg!
Haha, har bare søkt på topics på wordpress, og havna her på ett eller annet vis. Humret rimelig godt over dette innlegget, for jaggu meg har du ikke slått spikeren på hodet… 😉
Velkommen hit!
Det er ikke greit det der med desperasjon. 😉
haha, heldigvis var det ikke det jeg søkte på, selv om jeg godt forstår man kan tro det 😀 Forøvrig har jeg en bekjent som ofte prøver seg på «tiggemetoden». Like that’s ever going to work… o.O
Dessverre kan det nok være sånn at det fungerer – innimellom. Har en kamerat som trofast holder seg til strategien . Det fungerer ofte nok til at han fortsetter.
Det aller verste med det må jo være at det faktisk fungerer. Når ble å mase, til noen gir etter, sjarmerende?
Har en stått alene hele kvelden så kan det jo være en bare ikke bryr seg lenger. Det er desperasjon som møter desperasjon det.
*Grøsse langt inn i sjela*