Stikkord

, , ,

Er jeg rar som blir irritert når andre bare antar at jeg vil endre mine planer fordi de har tid til å treffe meg? Ev. at de tror jeg ikke har andre planer så da passer det når som helst det måtte passe dem?

Han hadde endelig motet seg opp til at vi skulle drikke kaffe. Kaffe og kake – ikke mindre. Så hørte jeg ikke mer.

Er det ikke rart hvordan det blir stille etter at slike halvavtaler er gjort? Slik at en ikke egentlig kan si ja til andre tilbud, for en har jo avtalt, men de kan når som helst trekke seg hvis det skulle dukke opp noe annet.

– Hva blir det til på lørdag? Blir det kaffe på oss?

– Litt usikker. Sliten og mulig jeg reiser på hytta. Masse jobb. Sender melding. Kan jo ta søndag også.

Han har ikke andre planer, han er bare litt usikker på om han vil. Det kan være han har mer lyst til å reise på hyttetur alene (han HATER å reise på hytta alene). Jeg må fint vente på melding og han antar at søndagen min er åpen i tilfelle det skulle passe ham bedre.

Og hvis du tror jeg overtolker her så kommer det mer.

– Greit, da planlegger jeg med at det ikke blir.

– Bare å planlegge. Får det til, som sagt, men usikker nå.

Ja, hva skal en si?

Advertisements