Stikkord

, , ,

I dag leste jeg en artikkel i Aftenpostens nettutgave, om en amerikansk 17-åring som kunne velge mellom 10 år i fengsel eller 10 år med kirkegjengeri. I tillegg til pålagt religion må han fortsette på skolen og holde seg unna narkotika og tobakk.

Før jeg fortsetter her vil jeg gjerne klargjøre at mitt eget livssyn ligger godt inne i en agnostisk/ateistisk sfære. Jeg tror altså ikke på noen gud og ønsker heller ikke å fremheve en religion forran en annen. På den andre siden vil jeg ikke nekte andre å tro, så lenge de ikke påtvinger utenforstående sin tro, eller skader andre med bakgrunn i den.

Oppstandelsen i denne saken av at det i USA ikke er lov å tvinge noen til å delta i religiøse aktiviteter. Dette er jo av det gode det, en bør ikke kunne tvinge mennesker til religion. Allikevel, hvis alternativet er å bli innesperret sammen med eldre og hardere kriminelle, i et miljø der han kan utsettes for narkotika, vold osv osv – da snakker vi muligheter for ødelagt fremtid, ikke bare på grunn av at en har sittet i fengsel store deler av det.

Jeg synes jo helt klart at en kan tåle mye for å slippe å sitte i fengsel. Selv om straffen skulle sones i norsk fengsel, som de fleste vil si er langt bedre enn amerikanske, så ville jeg nok valgt overveiende frihet med innlagt kirkebenk.

Det er selvsagt uheldig at dommere kan bruke sin makt slik, men hvis regel er at en pålegges slikt innenfor sitt eget livssyn…

Gutten selv har visst ikke noe imot den idømte straffen, men hvorvidt den dømte liker straffen eller ikke burde ikke ha så mye å si.

Så det vi kan konkludere med er at han er dømt til å leve et fornuftig liv, om en et kristent ett i 10 år.

Er det så galt? Kjør motargumenter.