Stikkord

, ,

————————————————————-

– Åååhhh! Jeg er så feit!

– Neeei, det er du vel ikke!  Du er jo bare supernydelig!

—————————————————————

Den enkleste måten å få komplimenter på er å rakke ned på seg selv. Spesielt jenter er flinke til dette og andre jenter hopper på sjansen til å være snille, oppbyggelige og hyggelige – hver gang. På denne måten forsterker de oppførselen.

Jeg trodde egentlig at vi hadde lagt igjen mye av dette i tenårene. En gang i 20-årene begynte vi å svare «Det der har jeg ikke tenkt å svare på en gang. Nå er du dum.«.

Men så var vi visst ikke helt ferdig.

Stadig oftere leser jeg blogginnlegg der den kvinnelige bloggeren (jeg har aldri sett en mann over 17 gjøre det) rakker ned på seg selv, sine evner, sitt utseende, sine tanker og vurderinger.

En og annen gang, er greit. Jeg skjønner at en av og til må ventilere litt frustrasjon over sin egen ubrukelighet, jeg gjør det selv, men når det blir et tema, en gjengangsmelodi, en trend – da må si jeg blir litt oppgitt og skuffet.

Disse blogginnleggene har alltid kommentarfelt som flommer over av oppbyggelige og overstrømmende hyggelige kommentarer. De er ofte i overkant hyggelige. Det kan nesten virke som om leserene får like mye glede ut av å være overstrømmende, som bloggeren får av å presse komplimenter ut av de.

Er det en kode jeg ikke har knekket? Er det jeg som er kjip og vanskelig?

(Ser dere? Der falt jeg i fella jeg også!)