Stikkord

, , , , ,

Han er en sånn som reiser. På lange turer til varme, avsidesliggende strøk – ja, en kan til og med kalle det ekspedisjoner. Fjellklatring – flere ganger til K2. Brevandring, rappelering ned i juv, kiting, paragliding. You name it.

Han har øyne som lyser av eventyrlyst og energi. Han kan tatt pusten fra de fleste. Jeg er en latsabb, en sofagris, en jente som liker best å leve gjennom bøker og ord. Jeg må innrømme at jeg sukket, litt, henført av alt det han hadde gjort og skulle gjøre, som jeg bare kunne drømme om.

Han er en sånn som veier opplevelser tyngre enn penger og leketøy. Han er kun opptatt av minner og gode historier. Tror ikke han hadde tatt i mot en Rolex, hvis han hadde blitt den tilbudt. Hva skulle han med den? Klokka har han ikke tenkt på på årevis.

Når han ikke er på eventyr, og noen ganger mens han er på eventyr, så leser han bøker. Bøker jeg ikke har, men burde lest og og bøker som jeg elsker. Han er en sånn mann som kan roe ned, mens han sitter på en klippekant og venter på sin tur til å hoppe utfor.

Tenk å kunne få være med…

I steden nøyer en seg med historiene. Historier som er tusen ganger bedre enn noe jeg kunne fortalt. En blir helt varm av iver.

Men en kan ikke leve gjennom andre, en kan ikke bygge noe på historier om mennesker en aldri har møtt og steder en aldri får sett. En kan i alle fall ikke bygge noe med en som planlegger å være i byn 5 dager i året.

Jeg lot ham gå, men ikke før jeg fikk mitt eget eventyr og mine egne minner…