Stikkord

, ,

… er merkelige greier. Joda, de er pene og de har fått symbolsk verdi, som en gave som viser omtanke, men utenom det er jeg ikke spesielt opptatt av de. Det er uklart for meg hvorfor jeg blir hoppende, smilende glad av å se at rododendronen utenfor kjøkkenvinduet blomstrer med digre, knallrosa blomster. En kan liksom ikke la være å smile når et slikt syn møter en.

Jeg lurer på når vi «lærte» evnen til å nyte og glede oss over naturens skjønnhet – og jeg lurer på hvorfor vi «lærte» dette. De fleste av de kan ikke spistes og jeg ser liten biologisk grunn til å tilegne seg denne «egenskapen».