Stikkord

, , , , ,

Jeg tror ikke jeg gjorde noe spesielt, jeg bare stod der, på fortauet utenfor Finken. Det var stengt da jeg kom og jeg møtte den jeg skulle møte i mengden utenfor. Rundt meg stod det en masse mennesker som vurderte om de skulle være med den ene eller den andre hjem, om de skulle gå hjem alene, eller om de skulle gi siste sjanse på nachspiel. Jeg var ikke involvert i noe av dette, jeg skulle jo hjem til meg selv, så snart jeg hadde fått avlevert klemmen jeg hadde kommet for å gi.

Bak meg stod det plutselig et par. Kjekk mann, pen jente. De stod litt for nære, selv ikke i en slik mengde er det vanlig å invadere altfor mye av andres «personal space», ikke over lengre tid i alle fall. Da jeg snudde meg, for å se, møtte jeg to smilende mennesker. Det var ikke tvil om at det var meg de skulle snakke med og mannen gikk rett på sak, «Vil du være med oss og ta en øl?».

Her var det en plan, jeg hadde bare ikke helt klart for meg hva det var. Jeg ble nysgjerrig og jeg bekreftet.

Det som kom etterpå var en merkelig opplevelse. Det å bli «sjekket» av to personer på en gang. Blikkene de sendte hverandre, ett nikk her og ett nikk der, komplimenter fra to kanter, men også den underliggende nervøsiteten. Merkelig. Når mennesker er nervøse blir jeg direkte, «Hva er egentlig planen her?». Overraskelse og lettelse erstattet, for et øyeblikk, nervøsiteten.

De HADDE kommet til Finken med en plan. Det var bare synd de hadde plukket ut den ene heterofile jenta på stedet…