Stikkord

, , , , ,

Førsteinntrykk er vanskelig. En har bare en sjanse til å skape ett og i mange tilfeller vil det være bestemmende for videre relasjon, på en eller annen måte. I situasjoner der en får sjansen til å lage seg andre- tredje- og fjerdeinntrykk vil en ha muligheten til å rette opp i et mulig katastrofalt første, men når en «shopper» mennesker på førsteinntrykk, slik en gjør ved nettdating, så får en sjeldent en slik sjanse til å «redde seg inn igjen».

Nå er det sånn at du i en «nettdatingssetting» kun kan skape et førsteinntrykk med passfoto av deg selv og det du skriver. Jeg vet ingenting om hva de som skriver til meg faktisk tenker eller føler når de skriver og sender, men når det er sånn at førsteinntrykket skapes av det en skriver og hvilket bilde en velger å representere seg med, så burde en kanskje investere to tanker i valget av akkurat dette?

Etter en kun kort tid på nettdating har jeg samlet meg en hel del erfaringer. Jeg har også laget en liste over mer eller mindre gode grunner til at jeg har sagt «Nei, takk.» til mer eller mindre hyggelige menn. Jeg skal altså, igjen, vise meg som en kjip kjærring.

Mann 1: Han var relativt flink. Han hadde skrevet en tekst med introduksjon av seg selv og med spørsmål som jeg kunne svare på, men så skrev han også «vi har hatt en nydli sol vær dag idag» og brukte ikke et eneste punktum i løpet av 15 setninger.

Mann 2: Han klarte seg også bra, stort sett. Rettskriving var ikke hans store problem, men han var kanskje litt ivrig på delingen. Det er ikke ALT en bør fortelle sånn med en gang. La meg bli litt bedre kjent med deg, før jeg trenger å forholde meg til at du ikke har jobb i øyeblikket, ikke aner hva han skulle gjøre med livet ditt og nettopp har vært gjennom en «litt tung fase sånn sykisk».

Mann 3: Alle meldinger var skrevet på dialekt (min egen lille pet peeve) og alle setninger var avsluttet med mellomrom og to prikker ( ..).

Mennene 4, 5 og 6: Disse har jeg samlet i en gruppe. Det var ingen av dem som hadde hørt om stor bokstav og punktum. Alle skilletegn erstattes med smilefjes.

Hva er det med smilefjes da gutter!? En ting vet jeg, det er IKKE punktum, men de fører i alle fall til finale.

Mann 7: Han har jeg fortalt twitter om før. Da kunne ikke frustrasjonen vente. Det var han som kalte meg «Frøken» og som var fornærmet, fordi jeg ikke ville være elskerinnen hans. Det å ha samboer er jo selvsagt ikke en hindring på sjekkemarkedet..(!)

Mann 8: Hadde stor penis, må vite! Den var han veldig stolt av. Så stolt at han egentlig ikke fikk sagt så mye mer, før jeg sluttet å svare.

Mann 9: Var den som fikk meg til å føle meg ekstra kjip. Høyt utdannet, sikkert hyggelig også, men det glemte han å vise, for det var mye viktigere å fortelle meg om den høye utdannelsen. Han hadde to mastergrader han var veldig stolt av. Ja, og så hadde han flippskjegg. (Jada… jeg vet at det siste der viser at jeg er overfladisk!)

Nå har jeg ikke nevt de 30 andre som kun sender meg emoticons. «;)» er IKKE en melding jeg gidder svare på!!

Så det var det da. Jeg gir opp. Igjen.

Advertisements