Stikkord

Det var en av disse fredagskveldene som utviklet seg selv, uavhengig av hva en selv måtte ønske. Den begynte som «kino og en øl» og ble «helaften». Jeg har aldri helt skjønt hvordan noen kvelder klarer å snike seg innpå en, mens andre aldri blir noe av. Kvelder er omskiftelige greier. Ustadige.

– Jammen, JEG kan jo være wingman for deg!
– Jaha? Mannlig wingman? Ja, altså det går vel ikke an å ha kvinnelig wingMAN, men altså, ja, du skjønner…
– JA! Det blir bra! Du peker ut en du vil ha og jeg henter ham til deg.
– Du tror det blir så lett?
– Jah, kjære lille, du er en «easy sell».
– Deeet er vel ikke helt det jeg har lyst å være…
– ÅåååH! Drit å misforstå med vilje da! Bare pek ut en! 

Jeg så meg om. Lokalet var halvfullt, et dansegulv av kropper som vrikket og gynget til slitsom musikk. Det var et slikt dansegulv som har flere tilskuere enn deltagere. Lukten av desperasjon, svette og nyskilt var påtrengende. Det var ingenting der jeg ville ha.