Stikkord

Er det ikke merkelig hvor lett det er å huske på alt det som er galt, vondt og vanskelig?

Når noen har sagt noe sårende eller gjort noe galt – det setter spor på innsiden. Spor en kan kjenne på, stikke tunga borti. Skorper å skrape på – bare for å være sikker på at en ikke glemmer det – slik at det blir varige arr. Arr en kan se på og dermed huske. Lære.

Er det ikke minst like merkelig hvor vanskelig det er å huske alle de små, fine tingene?

Alt det fine gir varme i magen og myk hud. Lykke lager ikke arr, stikker deg ikke i ryggen når du minst venter det og flyter vektløst videre i hverdagen uten å legge igjen spor. Selv ikke når det er sporsnø.

Vi lærer lite av lykke, men pass på at du tenker over den – plutselig er den borte.