Stikkord

,

Midt i verste blogge-, leve- og skrivetørka har jeg altså fått en bloggpris. En såkalt award. Det er ikke sikkert jeg hadde orket/prioritert å gjøre noe med dette, hvis det ikke var for at den kom fra Eskil. En av få blogger jeg klarer å holde følge med, for tiden. Selv når jeg ikke leser blogger så leser jeg Eskil. Såh! Da var skrytet ute av veien.

Det er jo aldri sånn at en bare får noe uten at en må ut med noe selv. Først må en svare på spørmål… Hele 10 stykker faktisk! Og selv om jeg ELSKER å snakke om meg selv… så syns jeg slike ting er vanskelig. Here goes!

1. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler bloggen din om?

Bloggen min handler egentlig bare om meg – det jeg ser, det jeg hører og det jeg tenker om det.
2. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om?

(Hva er det med deg og det å fatte seg i korthet da?!) Livet mitt handler om at jeg og de rundt meg skal ha det så bra som mulig.

3 .Er det godt eller vondt å skrive? DRØFT.

Ah! Endelig en langsvarsoppgave! Og da blir ordene borte…

Hva skal en si om dette? Som alt annet så er det godt noen ganger og lidelse opphøyet i annen andre ganger. Når det flyter godt, ordene kommer ut i riktig rekkefølge, grammatikken sitter og hjernen ikke pøser på med jantelov – DA er det deilig å skrive. Når noen sier en må skrive semesteroppgave om «Forsikringsformer i individuell renteforsikring» ønsker en at en var analfabet.
4. Er det deg i bloggen eller er det en internettpersona? DRØFT.

Jeg tror faktisk jeg har skrevet om dette i bloggen. Jeg er alltid meg, men «meg» påvirkes av verden rundt. Det som kommer ut på bloggen er bare en liten del av «meg», og noen ganger er denne delen vinklet og påvirket så mye av omverdenen at det bare er «meg» akkurat der og da. De som har lest flere innlegg vil ha en bedre forståelse av «meg» enn de som har lest ett, eller få.

Jeg kunne ikke opprettholdt en internettpersona over tid. Jeg er både misunnelig og imponert over de som klarer, men en må innse sine begrensninger.

5. Er du der nå? Var det dette du ville?

På ingen måte. Nå tror jeg egentlig ikke at en noen gang er «der», men jeg må si jeg er ganske langt unna det «der» jeg trodde/tror jeg ville/vil ha.
6. Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom?

Jeg har fått kontakt med mennesker jeg ikke ellers ville truffet. Dette er noe som følger internettet som konsept – det fører stuesitterne sammen.

7. Hva gir deg angst?

Ansvar.
8. Fortell meg om et vanskelig valg du har tatt.

Jeg vet ikke om jeg noen gang har tatt noe vanskelige valg. Se spørsmål 10 for forklaring.
9. Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der

Cape Town! Og hva du bør gjøre? Du bør ta meg med!

Nei, seriøst, du bør se på naturen, føle historien, klatre opp på Table Mountain, spise krokodille, drikke altfor billig vin og dykke i det indiske hav. Kanskje ikke i den rekkefølgen.
10. Fortell meg noe jeg aldri ville gjettet om deg!

Dette er et veldig vanskelig spørsmål! Det er umulig å vite hva andre «gjetter» om en. Selv er jeg stadig overrasket over hva folk tror og mener om meg. Men her er det altså jeg som skal gjette hva du ikke ville gjettet…

Jeg tror ikke du ville gjettet at jeg er en pushover. En som alltid velger minste motstands vei og som altfor gjerne lar andre bestemme.

Jeg jobber med saken.

——————————————————————————

Puh! Da var det overstått! Nå skal prisen gis videre. En nesten like vanskelig oppgave…

Det er ikke det at jeg ikke vet om folk som fortjener en liten «oppmerksomhet», men først skal en da velge og så tenker en: «vil de jeg velger egentlig ha slikt?», «er dette litt som et kjedebrev, som en følger seg forpliktet til å sende videre, fordi den som sendte det til en vil oppdaget det hvis en ikke gjør det?». Jada, det er mange tanker oppi her…

Men, altså, på tross av alt dette, jeg har valgt noen å sende den til. Liebster award 2014 tildeles herved til Lammelårstanker, Myrsnipa lurer ingen, Den som lar feet gresse og Sukkerspinneriet. Den tildeles uten forpliktelser, kun fordi jeg liker dere.

Skulle dere ønske å videreføre – svar på følgende spørsmål (stjålet med hard hånd):

Hvorfor blogge?
Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om?
Når du er nitti kommer oldebarn (eller venners oldebarn) til å spørre deg hva blogging var, og om det var noe viktig. Hva sier du?
Er du der nå? Var det dette du ville?
Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom?
Om du kunne trylle med internett og gjøre det enda bedre, hva ville du gjort?
Hva var favorittsnopet ditt som barn? Er det det samme nå?
Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der!
Fortell meg noe jeg aldri ville gjettet om deg!