Drømmeliv

Stikkord

,

Jeg er sikker på at de aller fleste mennesker har sånne varme, våte, svette drømmer – av og til. Det er også godt mulig at mange har opplevd å våkne og være genuint overrasket over hva de drømte om og, ikke minst, over hvordan de reagerte på det de drømte om.

I dag morges våknet jeg genuint overrasket, over hva en hånd på låret kan få en til å føle.

Advertisements

Jeg har fått en pris!

Stikkord

,

Midt i verste blogge-, leve- og skrivetørka har jeg altså fått en bloggpris. En såkalt award. Det er ikke sikkert jeg hadde orket/prioritert å gjøre noe med dette, hvis det ikke var for at den kom fra Eskil. En av få blogger jeg klarer å holde følge med, for tiden. Selv når jeg ikke leser blogger så leser jeg Eskil. Såh! Da var skrytet ute av veien.

Det er jo aldri sånn at en bare får noe uten at en må ut med noe selv. Først må en svare på spørmål… Hele 10 stykker faktisk! Og selv om jeg ELSKER å snakke om meg selv… så syns jeg slike ting er vanskelig. Here goes!

1. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler bloggen din om?

Bloggen min handler egentlig bare om meg – det jeg ser, det jeg hører og det jeg tenker om det.
2. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om?

(Hva er det med deg og det å fatte seg i korthet da?!) Livet mitt handler om at jeg og de rundt meg skal ha det så bra som mulig.

3 .Er det godt eller vondt å skrive? DRØFT.

Ah! Endelig en langsvarsoppgave! Og da blir ordene borte…

Hva skal en si om dette? Som alt annet så er det godt noen ganger og lidelse opphøyet i annen andre ganger. Når det flyter godt, ordene kommer ut i riktig rekkefølge, grammatikken sitter og hjernen ikke pøser på med jantelov – DA er det deilig å skrive. Når noen sier en må skrive semesteroppgave om «Forsikringsformer i individuell renteforsikring» ønsker en at en var analfabet.
4. Er det deg i bloggen eller er det en internettpersona? DRØFT.

Jeg tror faktisk jeg har skrevet om dette i bloggen. Jeg er alltid meg, men «meg» påvirkes av verden rundt. Det som kommer ut på bloggen er bare en liten del av «meg», og noen ganger er denne delen vinklet og påvirket så mye av omverdenen at det bare er «meg» akkurat der og da. De som har lest flere innlegg vil ha en bedre forståelse av «meg» enn de som har lest ett, eller få.

Jeg kunne ikke opprettholdt en internettpersona over tid. Jeg er både misunnelig og imponert over de som klarer, men en må innse sine begrensninger.

5. Er du der nå? Var det dette du ville?

På ingen måte. Nå tror jeg egentlig ikke at en noen gang er «der», men jeg må si jeg er ganske langt unna det «der» jeg trodde/tror jeg ville/vil ha.
6. Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom?

Jeg har fått kontakt med mennesker jeg ikke ellers ville truffet. Dette er noe som følger internettet som konsept – det fører stuesitterne sammen.

7. Hva gir deg angst?

Ansvar.
8. Fortell meg om et vanskelig valg du har tatt.

Jeg vet ikke om jeg noen gang har tatt noe vanskelige valg. Se spørsmål 10 for forklaring.
9. Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der

Cape Town! Og hva du bør gjøre? Du bør ta meg med!

Nei, seriøst, du bør se på naturen, føle historien, klatre opp på Table Mountain, spise krokodille, drikke altfor billig vin og dykke i det indiske hav. Kanskje ikke i den rekkefølgen.
10. Fortell meg noe jeg aldri ville gjettet om deg!

Dette er et veldig vanskelig spørsmål! Det er umulig å vite hva andre «gjetter» om en. Selv er jeg stadig overrasket over hva folk tror og mener om meg. Men her er det altså jeg som skal gjette hva du ikke ville gjettet…

Jeg tror ikke du ville gjettet at jeg er en pushover. En som alltid velger minste motstands vei og som altfor gjerne lar andre bestemme.

Jeg jobber med saken.

——————————————————————————

Puh! Da var det overstått! Nå skal prisen gis videre. En nesten like vanskelig oppgave…

Det er ikke det at jeg ikke vet om folk som fortjener en liten «oppmerksomhet», men først skal en da velge og så tenker en: «vil de jeg velger egentlig ha slikt?», «er dette litt som et kjedebrev, som en følger seg forpliktet til å sende videre, fordi den som sendte det til en vil oppdaget det hvis en ikke gjør det?». Jada, det er mange tanker oppi her…

Men, altså, på tross av alt dette, jeg har valgt noen å sende den til. Liebster award 2014 tildeles herved til Lammelårstanker, Myrsnipa lurer ingen, Den som lar feet gresse og Sukkerspinneriet. Den tildeles uten forpliktelser, kun fordi jeg liker dere.

Skulle dere ønske å videreføre – svar på følgende spørsmål (stjålet med hard hånd):

Hvorfor blogge?
Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om?
Når du er nitti kommer oldebarn (eller venners oldebarn) til å spørre deg hva blogging var, og om det var noe viktig. Hva sier du?
Er du der nå? Var det dette du ville?
Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom?
Om du kunne trylle med internett og gjøre det enda bedre, hva ville du gjort?
Hva var favorittsnopet ditt som barn? Er det det samme nå?
Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der!
Fortell meg noe jeg aldri ville gjettet om deg!

Helvetes februar!

Stikkord

Har du vært borti det å kræsjlande, sånn skikkelig, helt uten grunn?

Det har jeg gjort nå.

På fredag var alt fint. Jeg hadde faktisk en overstadig, superduper, kjempekoselig kveld. Jada, så innebar det litt drikking og alt det som følger med litt drikking, men det var en munter og deilig kveld/natt.

På lørdag trodde jeg det var fyllesyke, og deler av det var nok også det.

På søndag trodde jeg det var forsinket fylleangst. Jeg hadde litt grunn til å ha fylleangst, men ikke så mye fylleangst som jeg hadde pådratt meg.

I dag er det mandag og jeg innser at jeg, av en eller annen grunn syns verden er urkjip, kald, ufyselig og griseekkel. Alt på en gang. I tillegg syns jeg alle mennesker er grusefulle. Selv de som vanligvis går under kategorien «utholdebare» (som motsetning til alle de uutholdbare). Jammen er jeg ikke litt ekkel selv også.

Faen altså. Nå går jeg hjem og legger meg!

Tusler og går.

Stikkord

Ja, det har vært stille en stund. Jeg driver og lever. Eller, altså, jeg gjør jo ikke det, men det høres bedre ut enn hvis jeg sier at jeg jobber og sover alternerende i 5 dager, drikker meg full den 6. og så angrer den 7. (Det var vanskelig med to punktum etter hverandre, så jeg skiller de med en meningsløs parantes. Mine engelsktalende venner forteller meg forresten at ordet «parentheses» er utdatert på engelsk. Jeg bruker det, men unnskylder meg med at min første engelsklærer var en dame på over 60.).

Hvordan er det med dere? Er det hverdag, hverdag, hverdag, hverdag, hverdag, gleder meg bare til påskeferie, la meg bare sove litt lenge – det er søndag?

Høy, mørk og mystisk.

Stikkord

,

Jeg har egentlig aldri hatt sansen for mystisk. Mystisk er en unnvikende manøver, for dem som ikke vil si eller vise hva de mener, tenker og føler, men som allikevel håper, tror og, til en viss grad også, krever at andre skal skjønne.

Mystisk er for den som ønsker å bli skuffa over at andre ikke skjønner.

Høy og mørk derimot, ja, det kan en like…