Stikkord
Ja, så fikk jeg mugg på flymaten min, men det demper ikke gleden det minste.
Det er ikke til å komme unna at det er deilig å sitte på fly til varme Afrika, selv om nesa er tett – bok, musikk, vin og ledig midtsete har jeg også.
28 lørdag sep 2013
Stikkord
Ja, så fikk jeg mugg på flymaten min, men det demper ikke gleden det minste.
Det er ikke til å komme unna at det er deilig å sitte på fly til varme Afrika, selv om nesa er tett – bok, musikk, vin og ledig midtsete har jeg også.
24 tirsdag sep 2013
Posted Øyeblikk, Hverdagsliv, Samtaler
inStikkord
Så står en der og snyter seg da, fordi en er så inderlig forkjøla. Jeg prøver å gjøre det så diskret som mulig, for jeg syns egentlig folk er litt ekle når de snyter seg. Jeg vil helst ikke være ekkel. Jeg gjør det så diskret at hun tror jeg står og gråter. Umiddelbart bekymra i øynene, «Går det bra?». «Ja, helt fint, bare forkjøla.», jeg harker det frem. Det viser seg at forkjølastemme og gråtestemme høres merkelig likt ut. Jeg må visst smile også, for at hun skal tro meg.
Det er fint med folk som gidder bry seg. Det er fint å kunne svare ærlig.
************************
I hope you get to have so much fun you end up NOT reading your book. I am also hoping you take it easy until Friday, so you are all recovered for your trip at the weekend. I wish you listened to somebody and that somebody told you to go home and rest so you can be fit for Morocco, but when do you listen, right?
19 torsdag sep 2013
Posted Øyeblikk, Mellommennesklig, Tanker
inDet er ikke noen hemmelighet at jeg sliter med å stole på folk. Jeg stiller meg tvilende til de fleste utsagn og bruker litt tid på å ta godhet for godhet. Mange nok har påpekt dette, til at jeg tar det for sannhet. Jeg er sikkert bitter også, til tider.
Vanligvis er jeg en skeptisk faen…
… men innimellom, bare innimellom, er jeg litt naiv. Jeg liker det, jeg dyrker det og jeg velter meg i min egen troskyldighet. Vær snill – ikke smil overbærende, rist på hodet og le av meg da. Du trenger ikke påpeke det, jeg VET det. Ikke ødelegg, bare gi meg dette øyeblikket med frihet fra meg selv.
Skeptisk faen will return shortly.
18 onsdag sep 2013
Posted Hverdagsliv, Musikk, Tanker
inHar dere noen gang sett skikkelig på teksten til Alf Prøysens «Du skal få en dag i mårå»? Ja, du tenker vel at det er en fin og optimistisk sang, om at det alltid finnes en ny dag? Joda, det er jo det, men skal en virkelig gå sånn og vente på «i morgen», hele livet?
Jeg ønsker meg «i dag» i steden.
13 fredag sep 2013
Stikkord
Alt en vet om det som skjedde før en selv kunne oppleve, vet en fordi noen har fortalt en det. Hva om de som forteller ikke snakket sant? Historien skrives, som kjent, av seierherren. Har du tenkt på at dette kanskje også gjelder din egen fortid?
Hvem er den/de som har fortalt? Hva vil de at du skal vite – og like viktig – hva vil de at du ikke skal vite?
Kan det være at de ikke har fortalt deg hele sannheten? Har de utelatt deler som faller seg ufordelaktig for dem selv, kuttet deler som kunne såre deg, husket situasjoner feil, osv., osv?
En kan vel legge til grunn at detaljer ikke alltid er helt riktige, men hva om de store tingene blir vinklet, tolket og feilrepresentert?
Alt jeg vet om hvor jeg kommer fra, vet jeg fra en vinkel – jeg har tenkt litt på det, i det siste. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, kanskje burde en ikke grave for dypt i sin egen fortid.
12 torsdag sep 2013
Posted Øyeblikk, Hverdagsliv
inStikkord
Alder, Det finnes viktigere ting i verden, Forfengelig, Gammel, Rynker, Sånn helt ute av sammenhengen
Det var den 11. september jeg så det første gang – på samme dato som USA invaderte Honduras, Einar Gerhardsen ble arrestert og det ble gjennomført statskupp i Chile. Ja, og så skjedde det noe greier i 2001 også… På navnedagen til norske Dag og Dagny og danske Hillebert, faktisk.
Skal vi kalle det kråkeføtter? Eller «fine linjer»? Jeg vil helst si smilerynker, men uansett hva en kaller det, det betyr bare en ting – jeg er blitt gammel…
11 onsdag sep 2013
Posted Hverdagsliv, Irritasjon, Mellommennesklig
inJa, jeg mener egentlig ikke folk, for folk tar ikke i meg, men menn gjør det. Voksne menn, altfor gamle menn. De skal alltid klemme, stryke, holde, kalle meg «kjære lille» og blunke flørtende. De kan gjøre det de, for det er ingen fare for at jeg skal kunne ta det seriøst, det ligger ikke noe i det sant, det er jo helt uskyldig, det er jo bare ment som en hyggelig gest.
Men er det det? Ikke vet jeg. Faen så ubehagelig er det uansett!
09 mandag sep 2013
Posted Øyeblikk, Fortid, Irritasjon, Mellommennesklig, Professoren, Sånt som en lurer på...
inJeg gir en kompliment og får igjen en ubetenksom fornærmelse. Jeg vet jeg burde svare noe skarp, men faller, nok en gang, tilbake til selvkritikk og komikk på egen bekostning. Mønsteret er så klart – etterpå – og det irriterer meg.
En gang skal jeg klare å bryte.
03 tirsdag sep 2013
Posted Professoren, Tanker
inStikkord
I dag går jeg for komfort. Jeg har tatt de mest behagelige skoene, buksa som egentlig er litt for stor og en tjukk, varm genser. Jeg brukte til og med allværsjakke til jobb, istedenfor skinnjakka. En kan kanskje ikke pakke inn hjertet i bobleplast, men kroppen får stille som substitutt.