Det kom krav om å skrive noe skikkelig om Edinburgh. Min lille anekdote om snubling og mosegrodd brostein var ikke godt nok. Det er vel strengt tatt ikke noe reisebrev så lenge en faktisk er kommet hjem igjen før en skriver, men here goes!
Så hva kan en si om Edinburgh?
Edinburgh er en gammel by. En by bygget i stein. Hvis du er sånn som meg, en med steinfetisj, så kommer du til å sikle over denne byen.
(Og DER forklarte jeg nettopp for meg selv hvorfor jeg valgte å studere arkeologi og hvorfor jeg har en sånn intens interesse for smykker! Jøss, selvinnsikt på en fredag! Steinfetisj altså…)
Det er enkelt å finne frem i Edinburgh. Går en oppoverbakke er en på vei mot slottet, Old Town og Royal Mile (hovedgata). Går en nedoverbakke bør en ha litt peiling på himmelretning. Sør er Old Town, nord er New Town, Stockbridge og diverse. (Jeg skriver diverse rett og slett fordi jeg ikke kjenner byen SÅ godt.)
Old Town er snirklete, full av puber, turister og små butikker som selger ting som turister vil ha. Her kan en ta seg god tid, vandre rundt, spise litt lunsj og nyte gatemusikanter. Ikke alle av de spiller sekkepipe…
I Old Town får en følelsen av at byen er bygget i to etasjer. En kan vandre bortover en gate, ned en bakke og rundt en sving – plutselig så vandrer en under den gata en først gikk på og gata viser seg å være en bro! Det kan være litt forvirrende når en prøver å lese et kart. (Det lure er selvsagt at de har kalt de North og South Bridge, så det BURDE være mulig å få det med seg hvis en er litt oppmerksom.)
En gang for ganske lenge siden ble noen lei av de gamle gatene. De var blitt for trange, eller for skitne, eller noe. For å fikse dette muret de inne de gamle gatene og bygget nye gater, en etasje eller to over de gamle. Det fine er at de lot de gamle gatene ligge igjen der og du kan få lov til å vandre rundt i de! Det blir nå gitt guidede turer i det de kaller The Real Mary King’s Close. Kjempespennende, for sånne som meg. Bare gammel stein, for andre.
I motsetning til Old Town så er New Town rette gater og kjøpesenter. Her kan du virkelig få svidd av lappene og smelte kredittkortet! Hvis du er en av disse som ikke liker «utenlandsk» mat så kan du finne både Mac og KFC her. (Huff!)
Selv bodde jeg i Stockbridge da jeg var i Edinburgh. Et veldig koselig område nord for selve bykjernen. Har en interesse for «second hand»-butikker (det de kaller charity shops der borte) så kan en holde seg opptatt i dette området i flere dager. En må også hit for å komme til Royal Botanic Garden.
Når jeg først har nevnt RBG så kan jeg jo også nevne at hele byen er full av parker! I New Town har du Princes Street Gardens. Deilig frisert og med masse benker – et svært fint sted å ta pause fra shoppingen. Sør for Old Town ligger The Meadows. Dette er egentlig bare en diger eng, men den er super å slenge seg på når en er sår i beina etter all vandringen.
For meg som ELSKER å spise lunsj og lese bok i park er Edinburgh himmelsk!
Følelsen jeg sitter igjen med er at det er en trygg by. Det kan kanskje sees som noe kjedelig, men jeg synes ikke det. En trygg by gjør at en kan utfolde seg, slik en vil. Selv som jente kan en forlate sine venner midt i sentrum, midt på natten, og traske hjem – bare fordi en har lyst.
En trygg by gjør at en ikke trenger å tenke på hvilke områder en ikke må forville seg inn i. En MÅ ikke ta taxi, frem og tilbake, selv om det å faktisk gjøre det er langt billigere enn i Norge. Det meste er egentlig billigere enn i Norge. Ja, egentlig bare med unntak av sigaretter.
«Is that you?» – Dette kommer de til å spørre deg om i butikken når de lurer på om «det var alt». «Yes, thanks.» eller «No, I also need…» er korrekte svar.
So is that me? Yes, it is!